"Don't panic!" - Gjennom torva i Sjunkhatten.
Nå har jeg noen år bak meg med ferdsel uten ulykker, både sommer og vinter, i til dels ugjestmildt terreng og temperaturer. Og selv om jeg har fokus på å ikke skade meg, særlig alene på tur, så har jeg åpenbart blitt sløv. For det går jo helst godt. Det skulle en fin sommerdag til for å bli litt skjerpet igjen. Å gå over myrer og torv i nærheten av vann, er noe man skal være forsiktig med, gjerne både se godt på myra, og også prøvetråkke litt for å se om den bærer vekten din. Jeg har innsett at jeg har valset rett over i god tro de siste årene, og det fikk jeg betale for denne nevnte fine sommerdagen i juli. Jeg skulle krysse en myr mellom to småvann utenfor allfarvei øst for Sjunkhatten og Preikestoltind. Hadde sekk på ryggen, og gikk rett utpå som vanlig. Etter en del skritt gikk jeg rett igjennom. Med begge bein og overkropp. Det var åpenbart dypt, for jeg kjente ingen bunn under beina. Jeg hadde en klar tanke i hodet på vei ned - som tok en evighet føltes det - og det var "D
